For mange par er det naturlig å tenke at den andre automatisk kan ordne praktiske og økonomiske forhold hvis den ene i forholdet skulle bli alvorlig syk. I praksis er det ikke alltid så enkelt.
Med en gjensidig fremtidsfullmakt kan dere gi hverandre rett til å hjelpe dersom en av dere blir syk eller mister evnen til å ta beslutninger selv. Dere kan også oppnevne reservefullmektiger som kan tre inn dersom den andre parten ikke kan eller ønsker å håndtere oppgaven.
Her er tre situasjoner hvor en fremtidsfullmakt kan gjøre en stor forskjell.
Per og Kari har levd sammen i mange år og deler det meste i hverdagen, også økonomien. Likevel står flere av kontoene og avtalene i Pers navn.
Når Per etter hvert utvikler demens, blir det naturlig at Kari tar mer ansvar for økonomien. Hun oppdager imidlertid at hun ikke uten videre kan disponere kontoene hans eller ordne økonomiske forhold på hans vegne.
Uten en fremtidsfullmakt kan hun derfor ikke automatisk håndtere økonomien for ham. For å få nødvendig fullmakt må det i stedet opprettes vergemål gjennom Statsforvalteren. Det kan ta tid før en slik ordning er på plass.
Med en fremtidsfullmakt kunne Per selv bestemt at Kari skulle kunne hjelpe ham med økonomien dersom han en dag ikke lenger klarte det selv.
Anne og Lars bor i en enebolig som de har eid sammen i mange år. Etter hvert som de blir eldre, begynner huset å føles litt stort, men de klarer seg fint.
Når Anne blir syk og senere utvikler demens, endrer situasjonen seg. Huset blir mer krevende å vedlikeholde, og Lars ønsker å selge og flytte til noe mindre og mer praktisk. Problemet er at boligen står i begges navn, og Anne er ikke lenger i stand til å samtykke til et salg.
Uten en fremtidsfullmakt kan ikke Lars ta avgjørelsen alene. Før boligen kan selges, må det opprettes vergemål for Anne gjennom Statsforvalteren. Det kan ta tid før en slik ordning er på plass.
Med en fremtidsfullmakt kunne Anne selv bestemt at Anne skulle kunne ta slike beslutninger dersom han en dag ikke lenger kunne gjøre det selv.
Olav får et alvorlig slag som gjør at han etter hvert mister evnen til å ta egne beslutninger. For kona Maria betyr det at hun må håndtere stadig flere praktiske og økonomiske spørsmål i hverdagen.
I møte med banker, offentlige instanser og andre aktører opplever hun imidlertid at det ikke alltid er nok å være ektefelle. Flere steder kreves det dokumentasjon på at hun faktisk kan handle på vegne av ham.
Uten en fremtidsfullmakt kan det derfor bli nødvendig å opprette vergemål gjennom Statsforvalteren før noen kan ta beslutninger på hans vegne, og det kan ta tid å få på plass.
Med en fremtidsfullmakt kunne Olav selv bestemt at Maria skulle kunne representere ham om han en dag ikke lenger kunne gjøre det selv.
Gi hverandre rett til å håndtere økonomiske og praktiske forhold dersom en av dere ikke lenger kan ta beslutninger selv.
Les mer om gjensidig fremtidsfullmakt
De fleste har hørt at de burde ha ting som testament, fremtidsfullmakt eller samboerkontrakt. En vanlig grunn til at mange utsetter dette, er at de ikke helt vet hva de faktisk trenger i sin egen livssituasjon.
Når samboere kjøper bolig sammen, er det svært vanlig å dele boliglånet 50/50. Men hva hvis den ene går inn med mer egenkapital enn den andre?
Mange er usikre på om de har det juridiske på stell når det gjelder arv, testament og løsninger ved sykdom eller alderdom. Ofte vet man ikke helt hva man burde ha, bare at det er vanskelig å vite om alt er godt nok ivaretatt.
Hva skjer med viktige dokumenter, digitale verdier og kontoene dine hvis du blir syk eller går bort? Har dine nærmeste tilgang til det de trenger?
Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever. Det kan være fornuftig, men det krever riktig dokumentasjon og tinglysing for at overføringen skal være gyldig og sikre både giver og mottaker.
Hvis du og partneren din eier boligen sammen, men bare én står som formell eier, kan du stå uten vern. En urådighet kan gi ekstra trygghet uten at det utløser dokumentavgift.