Blir det arveavgift igjen? Mange stiller spørsmålet, men så langt har ingen svaret. – Jeg tror det kan skje nokså raskt og uten særlig forvarsel, sier advokat i Justify, Dag Josef Foss.
Anbefaling er å ikke vente for lenge dersom planen er å overføre verdier til arvingene i løpet av de neste årene.
Foss får flere henvendelser fra nordmenn som lurer på om de bør gjøre endringer i testamentet, eller om de bør vurdere forskudd på arv.
– Mange lurer på om barna bør få forskudd på arv nå, siden dette fortsatt er uten avgift. Mitt råd pleier å være at dette kan være fornuftig å gjøre, og noe du bør vurdere, så sant du har midler til det.
Skatteutvalget har foreslått å gjeninnføre arveavgiften i Norge. Men om eller når det blir, er fortsatt usikkert.
– Fremtiden er vanskelig å spå. Det er vanskelig å si om avgjørelsen kommer over natten, eller om det kommer et varsel om en endring som vil skje et stykke frem i tid.
Det viktigste er uansett om det er riktig tidspunkt å overføre verdier til yngre generasjoner nå, mener Foss.
– Det kan være mye penger å spare, samtidig som mange kan ha tungtveiende årsaker til å vente. Det eneste som er sikkert, er at arvingene dine skal arve deg en gang.
Advokaten anbefaler god dokumentasjon ved gaver og forskudd på arv – stikk i strid med hva som er tilfelle i dag. En undersøkelse gjennomført av YouGov for Justify, viser nemlig at halvparten av alle nordmenn som har fått eller gitt forskudd på arv, mangler lovpålagt dokumentasjon.
– Det er helt klart større risiko for uenighet og konflikt i forbindelse med arveoppgjør uten riktig og god dokumentasjon på hva som er gitt som gaver og hva som skal trekkes i fremtidig arv, sier Foss.
Med gavebrev kan giveren enkelt dokumentere hva som er gitt når, og til hvem. Et gavebrev er et juridisk dokument som beskriver gaven, formålet og eventuelle betingelser knyttet til den – og ikke minst om gaven er å regne som en gave, eller forskudd på arv som skal treffes fra i et senere arveoppgjør.
– Dette er også viktig med tanke på den nye arveloven, der det er et krav at mottaker skal være kjent med at vedkommende har mottatt et forskudd som trekkes fra det endelige arveoppgjøret. Dette må dokumenteres for å være gyldig.
Det kan gå lang tid fra en overføring er gjort, og til arven skal gjøres opp. Dette gjør det ekstra viktig å ha tilgang på god og gyldig dokumentasjon, understreker Foss.
– Det skjer altfor ofte at forskudd på arv blir regnet som gave i det endelige arveoppgjøret, rett og slett fordi dokumentasjonen er borte eller at den regnes som mangelfull. Dette er en vanlig kilde til konflikt mellom arvingene, som enkelt kunne vært unngått.
I tillegg til gyldig dokumentasjon, sørger Justify sin løsning for at du får et personlig gaveregnskap der alle større gaver og forskudd på arv legges inn i en samlet oversikt. Når du dør blir den formelle delen av gaveregnskapet sendt til tingretten, slik at arveoppgjøret blir riktig.
– Tryggheten for at overføringene blir korrekt håndtert når en selv er gått bort, er viktig for mange av våre kunder. Vi er de eneste som tilbyr denne løsningen i dag, sier Foss.
Forslaget fra Skatteutvalget til ny arveavgift, fordeler seg slik:
Med et gavebrev fra Justify kan du dokumentere større gaver og forskudd på arv på en ryddig måte, og dermed unngå misforståelser og konflikter i fremtiden.
Les mer om gavebrev
Hva skjer med viktige dokumenter, digitale verdier og kontoene dine hvis du blir syk eller går bort? Har dine nærmeste tilgang til det de trenger?
Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever. Det kan være fornuftig, men det krever riktig dokumentasjon og tinglysing for at overføringen skal være gyldig og sikre både giver og mottaker.
Hvis du og partneren din eier boligen sammen, men bare én står som formell eier, kan du stå uten vern. En urådighet kan gi ekstra trygghet uten at det utløser dokumentavgift.
Kjøper du bolig, kjøper deg inn hos samboeren eller skal overføre eiendom, bør du tinglyse endringen. Det gir deg trygghet for at eiendomsretten din faktisk er beskyttet. Tinglysing skjer ved å registrere skjøte hos Kartverket.
Når en person ikke lenger kan ivareta egne interesser, kan ikke familien automatisk ta beslutninger. Uten fremtidsfullmakt må det opprettes vergemål. Da bestemmer Statsforvalteren både rammene og hvem som blir verge.
Arveloven setter rammene for fordeling av arv, men den tar ikke høyde for individuelle ønsker og familiesituasjoner. Derfor har du mulighet til å påvirke fordelingen selv gjennom testament, og sikre at verdiene dine går til dem du ønsker.