Når en forelder flytter på sykehjem, oppstår det ofte mange praktiske og økonomiske spørsmål på kort tid. Hva skal skje med boligen? Hvem kan håndtere økonomien? Og hvilke valg kan få økonomiske konsekvenser for familien?
Noen beslutninger kan vise seg å bli dyrere enn mange er klar over. For eksempel vet ikke alle at leieinntekter fra en bolig kan føre til at en stor del av pengene i praksis går til å betale for sykehjemsplassen.
Her er tre vanlige feil familier kan gjøre når en forelder flytter på sykehjem, og hvordan de kan unngås.
Når en forelder flytter på sykehjem, blir boligen ofte stående tom. Noen familier vurderer derfor å leie den ut i stedet for å selge.
Det kan virke som en god løsning. Boligen beholdes i familien, og leieinntektene kan dekke utgifter eller spare penger til senere. Men det mange ikke er klar over, er at leieinntekter regnes som inntekt når kommunen beregner hva man skal betale for sykehjemsplassen. Det betyr at en stor del av leieinntektene kan gå til å betale for oppholdet.
Hvis en bolig for eksempel leies ut for 12 000 kroner i måneden, kan det gi over 140 000 kroner i årlig inntekt. Denne inntekten vil normalt inngå i beregningen av egenbetalingen for sykehjemsplassen.
For noen familier kommer dette som en overraskelse. Inntekten man trodde skulle komme familien til gode, kan i stedet gå til å dekke kostnadene ved sykehjemsplassen.
Når en person får demens eller blir alvorlig syk, kan det bli vanskelig å håndtere økonomien selv. Regninger må fortsatt betales, skattemeldingen må leveres, og kanskje finnes det også bankkontoer, investeringer eller forsikringer som må følges opp.
Uten en fullmakt kan det være begrenset hva familien har lov til å gjøre på vegne av personen. I noen tilfeller må man derfor søke om vergemål gjennom statsforvalteren før økonomien kan håndteres. Dette kan gjøre situasjonen mer krevende for familien, og prosessen kan ta tid.
Når en forelder flytter på sykehjem, kan det også oppstå behov for større økonomiske beslutninger.
For eksempel kan familien måtte ta stilling til:
Hvis personen ikke lenger er i stand til å ta slike beslutninger selv, kan det være vanskelig for familien å gjøre endringer. I noen tilfeller kan det føre til at økonomiske muligheter går tapt, rett og slett fordi ingen har myndighet til å ta beslutningene.
Mange av disse situasjonene kan bli enklere dersom man planlegger på forhånd. En fremtidsfullmakt gjør det mulig å bestemme hvem som skal ta beslutninger på dine vegne dersom du en dag ikke lenger er i stand til det selv.
Med en fremtidsfullmakt kan du blant annet gi en person du stoler på fullmakt til å:
En fremtidsfullmakt er det du trenger for å ta egne valg om din fremtid, dersom du ikke lengre kan ta valg selv.
Les mer om fremtidsfullmakt
For mange par er det naturlig å tenke at den andre automatisk kan ordne praktiske og økonomiske forhold hvis den ene i forholdet skulle bli alvorlig syk. I praksis er det ikke alltid så enkelt.
De fleste har hørt at de burde ha ting som testament, fremtidsfullmakt eller samboerkontrakt. En vanlig grunn til at mange utsetter dette, er at de ikke helt vet hva de faktisk trenger i sin egen livssituasjon.
Når samboere kjøper bolig sammen, er det svært vanlig å dele boliglånet 50/50. Men hva hvis den ene går inn med mer egenkapital enn den andre?
Mange er usikre på om de har det juridiske på stell når det gjelder arv, testament og løsninger ved sykdom eller alderdom. Ofte vet man ikke helt hva man burde ha, bare at det er vanskelig å vite om alt er godt nok ivaretatt.
Hva skjer med viktige dokumenter, digitale verdier og kontoene dine hvis du blir syk eller går bort? Har dine nærmeste tilgang til det de trenger?
Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever. Det kan være fornuftig, men det krever riktig dokumentasjon og tinglysing for at overføringen skal være gyldig og sikre både giver og mottaker.