Separat eller felles økonomi?
Enten man nylig har flyttet sammen eller vært sammen en stund, kan det være lurt å bli enige om hvordan en skal forholde seg til løpende utgifter og inntekter.
Ole Fredrik Lie
Publisert
2021-03-25
Enten man nylig har flyttet sammen eller vært sammen en stund, kan det være lurt å bli enige om hvordan en skal forholde seg til løpende utgifter og inntekter.
Den siste tiden har vi analysert hundrevis av samboerkontrakter og sett et mønster i hvilke løsninger som foretrekkes for å organisere økonomien i parforholdet.
Vår erfaring er at løsningene som samboerpar foretrekker, kan deles inn i tre hovedkategorier.
Vi har ikke en felles økonomi og deler kun de opplagte fellesutgiftene. Vi ønsker å spesifisere hvilke faste utgifter som vi er enige om at skal deles (for eksempel renter på boliglån, strøm og bredbånd). For at andre utgifter skal kunne anses som felles, må vi begge være enige om det.
Vi bidrar til vår felles økonomi med en fast sum eller prosent av inntekt til dekning av våre felles utgifter hver måned. Vi ønsker å spesifisere hvor mye hver av oss skal bidra med og angi hvilke faste utgifter som skal deles.
Vi bidrar med alle løpende inntekter til vår felles økonomi, men kan sette av noe til eget forbruk (lommepenger) eller egen sparing. Vi har ikke behov for å spesifisere faste utgifter, ettersom vi har en felles økonomi som vi forvalter sammen.
Det viktigste er ikke hvilken løsning dere ender på, men at dere snakker om hvordan dere ønsker å organisere den daglige økonomien i forholdet – og får det ned i en samboerkontrakt.
Det å ha en samboerkontrakt handler ikke først og fremst om hvem som skal ha hva dersom det skulle bli slutt. Det handler vel så mye om å etablere noen økonomiske prinsipper som vil redusere risiko for konflikt og gi et bedre grunnlag for et godt samliv.
"Mangel på kunnskap og frykt for å virke usikker i forholdet gjør at mange utsetter å skrive samboerkontrakt. De fleste vet at det er lurt å ta tak i dette, men dessverre blir det ofte med tanken."
– Anne Mathiassen Bjørnsen, senior finansrådgiver SpareBank 1 SR-Bank
Vi har laget en digital veiviser som hjelper dere med å ta gode valg og velge de løsningene som passer best for dere.
Her følger et eksempel på et samboerpar som ønsker å velge "Den gylne middelvei" og bidra med en fast sum hver måned.
Med en digital samboerkontrakt kan dere avtale eierforhold i boligen, få orden på egenkapital, fellesutgifter og eiendeler på en trygg og enkel måte.
Les mer om samboerkontrakt
Hva skjer med viktige dokumenter, digitale verdier og kontoene dine hvis du blir syk eller går bort? Har dine nærmeste tilgang til det de trenger?
Mange foreldre ønsker å overføre bolig eller hytte til barna mens de lever. Det kan være fornuftig, men det krever riktig dokumentasjon og tinglysing for at overføringen skal være gyldig og sikre både giver og mottaker.
Hvis du og partneren din eier boligen sammen, men bare én står som formell eier, kan du stå uten vern. En urådighet kan gi ekstra trygghet uten at det utløser dokumentavgift.
Kjøper du bolig, kjøper deg inn hos samboeren eller skal overføre eiendom, bør du tinglyse endringen. Det gir deg trygghet for at eiendomsretten din faktisk er beskyttet. Tinglysing skjer ved å registrere skjøte hos Kartverket.
Når en person ikke lenger kan ivareta egne interesser, kan ikke familien automatisk ta beslutninger. Uten fremtidsfullmakt må det opprettes vergemål. Da bestemmer Statsforvalteren både rammene og hvem som blir verge.
Arveloven setter rammene for fordeling av arv, men den tar ikke høyde for individuelle ønsker og familiesituasjoner. Derfor har du mulighet til å påvirke fordelingen selv gjennom testament, og sikre at verdiene dine går til dem du ønsker.