I Norge reguleres fremtidsfullmakter av "Lov om vergemål (vergemålsloven)" En fremtidsfullmakt er et dokument der en person gir en annen person (fullmektigen) rett til å treffe bestemte avgjørelser på vedkommendes vegne i en fremtidig situasjon der man ikke lenger er i stand til å gi samtykke selv, for eksempel ved demens.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som kan være fullmektig, har loven noen generelle krav:
Alder: Fullmektigen må være myndig, det vil si 18 år eller eldre.
Evne til å forvalte oppgaven: Fullmektigen bør ha de nødvendige kvalifikasjonene og evnen til å håndtere oppgavene som er tillagt dem i fremtidsfullmakten.
Tillit: Vanligvis er det viktig at fullmektigen er en person man har tillit til, siden han/hun vil ha myndighet til å treffe avgjørelser på vegne av fullmaktsgiveren.
Ingen interessekonflikt: Fullmektigen bør ikke ha interesser som strider mot fullmaktsgiverens interesser. Dette er viktig for å sikre at fullmektigen alltid handler i fullmaktsgiverens beste interesse.
Mange velger nære familiemedlemmer eller venner som sin fullmektig, men det er også mulig å velge en profesjonell aktør, for eksempel en advokat, avhengig av hva slags avgjørelser fullmakten omfatter.
Det er også viktig å merke seg at man kan oppnevne flere fullmektiger. Det er også mulig å legge til en eller flere reservefullmektiger som kan fungere som en "backup" for fullmektigen, dersom vedkommende blir forhindret til å utføre oppgavene.